Historien om Gråbrek

 

Det har bodd folk på Gråbrek i flere tusen år. Funn fra steinalderen, helleristninger fra bronsealderen og den store gravhaugen på gården viser dette. Funnet av ei steinhakke indikerer en boplass allerede i steinalderen. På en skråning om lag 200 meter øst for gården ligger et stort helleristningsfelt fra bronsealderen. Feltet, som nå er tildekket av jord- og steinmasser, har mange spennende figurer, blant annet et dyr med bølgende linje gjennom kroppen. Risningsfeltet tyder på at Gråbrek er en av opphavsgårdene i Stjørdal. I dag er Gråbrek mest kjent for sin industrivirksomhet gjennom flere ti-år, knyttet til mølledrift og kornforedling.

 

Gråbrek Mølle, gårdsnummer 86, br.nr. 1, omfatter også Siloen, br.nr. 6 og Pufferiet, br.nr. 7

Gråbrek finnes i Norske gårdsnavn. Professor O. Rygh sier at navnet «Grodrabrekka eller Grodarbrekka må betegne den sterkt voksende elva. Første delen i navnet skriver seg fra elva som renner forbi, jfr. Grohølen og plassen Groen under Sutterøen. Det betyr at betegnelsen Gråelva vi bruker i dag ikke har noe med fargen grå, men ei voksende elv. I jordboka står det Grødrebrekka og i norsk regnskap- og jordbøker i 1514-1521 blir navnet skrevet Gradebrek, i 1559 Grabrecke og 1664 Graabreck.

- Første bruker på Gråbrekk var Nils Graderbrek rundt 1520. Han blir etterfulgt av Peder i 1557 - 1559. Det er nevnt flere brukere og forpaktere i tiden fram til Ole Johansen Ohlaug kjøper gården. Ohlaug var født i Ringebu i 1788, og døde 1872. Han var med i krigen i 1814, og kom til Stjørdal som rittmester under Gram på Værnes. Skjøte på Gråbrekk fikk han rundt 1830. Eiendommen Presteng kjøpte han av distriktslege Istad i 1863. Ohlaug bygde opp gården og anla to møller ved Gråelva.

Neste eier var Kristian Sigvart Bjerve ble født i 1832 i Hobøl. Han bygde om kvernhusene som var reist av Ole Johannes Ohlaug og grunnla et beinknuseri. Bjerve var mekaniker og ble betegnet som en virkelysten, arbeidsom og framsynt mann.

Det fortelles at Kristian Sigvart Bjerve deltok på et sangerstevne i Trondheim i 1859. Korturen til Trondheim innbefattet tre dager til egen rådighet. Bjerve ville benytte de tre dagene til å se seg omkring i distriktet. Kjøretøy hadde han ikke og kom derfor gående fra sangerfesten i Trondheim til Gråbrek. Her fikk han nattlosji hos Ohlaug på Gråbrek. Bjerve ble så begeistret for gården at det ble inngått kjøpekontrakt for gården.

Christian Sigvart Bjerve ble gift med Johanne Mathea Nærbøl fra Hobøl - og sammen fikk de to barn, Thora og Baltazar. Johanne døde i 1866 og Kristian Sigvart ble gift med Catharina Brechan fra Trondheim, datter til skipsbygger Brechan. Kristian Sigvart og Catharina fikk ni barn.

Moderne møllebruk
Våren 1860 anla han et moderne møllebruk hvor det ble malt grovere melsorter. Han fikk satt opp en demning over Gråbrekkelva, og fikk her et stort vannreservoar som har navnet Gråbrekkdammen. (Bjervedammen blir også brukt). Det ble også anlagt benmel- og guanofabrikk nær elva.

Sykkelproduksjon
Bjerve var en foretaksom mann og begynte blant annet å produsere sykler med fabrikk på Graabrek og utsalg i Kongens gate 21, Trondheim.

Petter Jakob Bjerve, f. 1869 overtok etter sin far, Kristian Sigvart Bjerve. og ble neste bruker. Han ble etterfulgt av mølleeier Peder Bjerve. f. 1896 som ble gift med Karen Halvorsdatter Husby. De fikk fire barn:

Ingeborg f. 1920. Petter Jakob f. 1924. Halvor f. 1930 og Olav f. 1933.

En ny modernisert mølle ble oppført i 1917 av reisverk og betong. Mølla ble påbygd og modernisert i 1947. Kornsiloen ble oppført i 1952 av stein og betong mens Pufferiet ble oppført i 1954.

Petter Jakob Bjerve
Petter Jakob Bjerve overtok mølle- og silovirksomheten  i 1973. Han ble gift med Ragna Malvik fra Hell. De fikk tre barn: Petter, Bernhard og Karl Peder.

Helt fra 1860 da virksomheten ved Gråbrek Mølle startet av Christian Sigvart Bjerve fra Hobøl, har det vært en kontinuerlig utvikling av bedriften med ulike produkt.

Peter Jakob Bjerve videreutviklet Gråbrek Mølle til å bli en betydelig industrivirksomhet. Alt fra maskiner og produksjonslokaler til nye produkter - har vært gjenstand for evaluering og videreutvikling for Bjerve.  Den tekniske interessen i familien har tydeligvis gått i arv gjennom generasjoner. Videreutvikling har alltid vært en viktig målsetting.

Petter Jakob Bjerve var av den mening at det var fornuftig å ha flere bein å stå på. Han la også stor vekt på hygiene og separasjon av råvarene, noe sønnen Petter kan underskrive på. Dette ble innprentet i unge Petters hode. God hygiene skulle være bedriftens varemerke.

Næringsmiddelfabrikk med «Ping og Pang»

l 1948 begynte Petter Jakob Bjerve for seg selv med produksjon av puffet hvete (Pang) og puffet ris (Ping), men det var i 1950 det virkelig ble fart i produksjonen. Fra denne tiden kom Petter Jakob Bjerve sterkere inn i bedriften Gråbrek Mølle. Han ble ikke bare bedriftseier, men i stor grad også oppfinner av første klasse. Det var puffet hvete og puffet ris det hele startet med, og merket «Ping og Pang» med et kinesisk ansikt mellom «Ping og Pang» ble godt kjent i hele landet.

Hvem som kom på å bruke «Ping og Pang» er det ingen som vet i dag ,men genialt var det i kombinasjon med bilde av to kinesere som prydet posene og fabrikkbygningens hovedfasade mot E6.

Det finnes en restaurant i Las Vegas med samme navn, men kan neppe settes i forbindelse med Stjørdalsbedriften.

Det fantes ikke maskiner som laget puffet ris eller puffet hvete, derfor laget Bjerve maskinutstyret selv. De var den eneste fabrikken som kombinerte elektrisk oppvarming og propan i sin produksjon. Råstoffet til den puffede risen fikk de fra Italia og Korea, kjøpt gjennom hollandske grossister. "Kanonen skyter ut" riskornene, så de blir ca ti ganger sin egen størrelse. Råstoffet til puffet hvete (Pang) var en spesialhvete som ble kjøpt fra lokale leverandører og ble spesialbehandlet på Gråbrek Mølle sitt anlegg, før det ble brukt i produksjonen av puffet hvete. 

Det var knapt femten minutter mellom hver smell som utgjorde fra 6 - 8 kilo ris. Årsproduksjonen var på 180 000 kg Ping og Pang i året og pakkemaskinen pakket årlig omtrent 1000 000 kg kolonialvarer. «Ping og Pang» ble en ubetinget suksess som kom på spisebordet i alle landets hjem. Mang en husmor kunne friste barna med puffet  "Ping og Pang" med melk, syltetøy, sukker, youhurt, osv. Man fikk kjøpt "Ping og Pang" i 6 kg sekker. 6 kg "Ping og Pang" tilsvarer i størrelse en 50 kg mel- eller potetsekk.

Riskanonen Bjerve utviklet var den første hvete- og riskanonen drevet med elektrisk kraft. Andre kanoner ble varmet opp med gass eller oljefyring.

 

Toppmoderne kraftforblanderi i 1976

I 1976 fikk man et toppmoderne kraftforblanderi. Mølla sto i tilknytning til tre siloer hver på 100 tonn. Kverna med nødvendig transportutstyr ble fjernstyrt fra forblanderiet som lå 200 meter unna, og melet ble transportert med trykkluft i fem tommers stålrør fra siloen til forblanderiet. Varene kunne hentes eller bli tilkjørt i 50 kg sekker eller i bulk, enten som mel eller pellets. Kapasiteten var fra 12 000 - 15 000 tonn pr. år. Det mekaniske verkstedet hadde viktige oppdrag for mange bedrifter i Trøndelag og andre steder i landet.

Pakkemaskin i 1957

Rimelig emballasje var Polyfilm. Den har den egenskap at den er meget rimelig når posens innhold lages på selve pakkemaskinen. Noe av det mest geniale er at Bjerves maskin ikke var avhengig av å regulere for riktig poselengde. Pakkemaskinen var den første her i Norge og ble tatt i bruk i 1957. Den helautomatiske pakkemaskinen var konstruert for pakking av varer som kaffe, risengryn, erter, bønner, mandler til julebaksten og lignende som kunne pakkes i den størrelse maskinen var konstruert for. Mandler for julebaksten var et annet produkt som ble solgt. Dessuten ble det pakket produkter for andre grossister. I 1966 ble den første helautomatiske kaffe-pakkemaskinen lansert og patentanmeldt.

Diplom

Pakkemaskinen for sponplater med tilhørende stablemaskin ble laget til Norske Skog. For denne maskinen fikk Petter Jakob Bjerve årets diplom fra tidsskriftet «Pakk» i Sverige. 

I 1962 ble det oppført et tilbygg på 220 kvadratmeter på tre etasjer direkte knyttet til fabrikken. Tilbygget skulle romme pakkemaskiner og silo for lagring av risengryn. Pakkemaskinene som Bjerve selv hadde laget ble landskjent og etterspurt.

«Top Hit» leskedrikk og «Rapp» hundefor

Produksjon av Top Hit leskedrikk i plastposer og Rapp hundefor som er et kornbasert produkt, ble også ettertraktet. Gråbrek Mølle var ikke en tradisjonell mølle. De satset på mange ben, det lyktes de godt med. Fra å lage og selge maskiner, leverte de saftposer, puffet ris, hundemat og kraftfor. Som en kuriositet kan nevnes at de laget maskiner som pakket dører, iskrem, dørblad, matjord med mer. Kolonialvarer som erter, risengryn og bønner var det maskiner fremstilt på Gråbrek som pakket. 

Kraftforblanderi

I 1973 overtok Petter Jakob Bjerve mølla, kraftforblanderi og Gråbrek Gård som har vært i slekten siden 1860. I 1974 ble det etter egne tegninger oppført nytt kraftforblanderi ved Gråbrek. Fra perioden fra 1950 til 1984 ble det oppført 9 nye bygninger og i tillegg en betydelig utbygging ved Hegra Mølle.

I 1980 var det seksten ansatte ved fabrikken og salgsområdet var fra Møre og nordover til det meste av Nord-Norge.

I 1981 kjøpte Petter Jakob Bjerve, Hegra Mølle.

 

Nye investeringer

Han gikk også inn på eiersiden i firmaet Reppe Sementvarer sammen med Erling Malvik. Reppe Sementvarer produserte og solgte blant annet betong, stein, rør med mer. 

Gråbrek Mølle er fortsatt i drift, men fabrikken som kanskje er mest kjent for «Ping og Pang» er historie.

Felleskjøpet Trondheim står i dag bak driften av siloanleggene på Gråbrek og Hegra. 

Nye veier

Petter Bjerve, sønn til Petter Jakob Bjerve, har funnet nye arenaer og utfordringer. Eventyret med «Ping og Pang» er erstattet med fortsatt stor og variert aktivitet. Gråbrek Eiendom AS og Gråbrek Kraft AS er to av flere bedrifter hvor Bjerve fortsatt kan benytte familiens nedarvede egenskaper som virkelyst, arbeidsom og framsynte - slik Christian Sigvart Bjerve ble omtalt ifra starten av 1860.